Inntrykk fra Miami

Nå har en arbeidsuke gått, og det er på tide å dokumentere noe av inntrykkene fra Miami - først og fremst fra Hallandale Beach Club, hvor vi bor. Jetlagen har roet seg og jeg begynner å få litt oversikt over fasilitetene her. Sola skinner hver dag og temperaturen er som norske sommertemperaturer - behagelig. På beachen holder badetemperaturen ca 20C. Vannet virker også veldig rent, på tross av den big-ass overveldende byen som ligger klistret langs strand stripen. Tok meg en dukkert igår og det var rett og slett digg.

Stranden er uendelig lang. Den er også stille og rolig, nesten bare bølgesus å høre. En fordel med disse kjempene av noen boligblokker langs stranden er at de stenger ute trafikkstøyen fra de store veiene på andre siden. En og annen motorbåt dundrer forbi i ny og ne - og de putrer ikke her i Miami, de dundrer med sikkert minimum 500 hestekrefter i motoren. Her er ingenting puslete og halveis, alt er stort. Og gjennomført. Men ikke så prangende som man skulle tro ... Miami har stil. Kanskje litt for mye av det, til og med. Men arkitekturen - og ikke minst lysskiltene på alle store bygg - er bare å ta av seg hatten for. Å vandre langs South Beach får man et kick av, særlig hvis man har litt interesse for design. Men ikke bare South Beach er dekortert med stilsikre Art Deco skilt - nesten alle hoteller, boligkomplekser og restauranter har sine skilt, vakkert distribuert på elegante bygg med rene hvite flater.

I går gjorde jeg en obligatorisk jenteting her i Miami: Manikyr og Pedikyr. Det er neglesalonger på hvert kvartal omtrent, vi har også en i bygningen vår. Jeg har skjønt at å ha stygge negler i Miami, er nesten like ille som å ha en diger buse i nesa. Det bør lissom helst unngås. Spa og fitness er big business i bikini-byen, åpenbart. Heldigvis er stranden foreløpig full av snowbirds (Canadiere - særlig pensjonister og andre som har mulighet til å ta ferie i januar) som ikke har bodd i Miami og jobbet med bikini-looken det siste halvåret ... Så slipper jeg å føle meg helt som Draculas tjener i sollys før kroppen begynner å ta til seg litt farge.

Vi bor i 25 etg, og det er høyt. Jeg blir litt svimmel når jeg titter ned over rekkverket. Måtte riste litt i rekkverket her om dagen for å kjenne etter om det virkelig er jern-solid. Det virker sånn. I går var det ganske mye vind, noe som gjør det ekstra friskt ute på balkongen. Tror vi skal unngå tynne champagneglass der ute i frisk bris ... papirer og lettere ting man ønsker å beholde bør også holdes langt unna. MEN, på stranden er alt mulig - jeg fant en vinkork der forleden, det var jo litt inspirerende.

Å kjøre bil her er foreløpig et mareritt. Igår hadde jeg lyst til å legge meg ned å grine på parkeringsplassen etter en stressbølge som gjorde vondt i ryggmargen, på vei over en av de mange highway rampene rett før downtown Miami. Helge trøster meg med at jeg ennå ikke har vært i noen farlige situasjoner, og det er bra. Men jeg har blitt tutet på av hissige truck-førere og for meg er det farlig nok!

På lørdag skal vi kjøre motorsykkel. Jeg skal sitte på for første gang og jeg gleder meg til det. Helge har sørget for å ruste meg opp til utfordringen - og med denne outfiten her kan de hvite jævel-truckene med sine hissige førere bare parkere. So long fra Miami for denne gang.