Ny kunst-helg i Miami

Som sagt fikk vi gratisbilletter til ArtPalmBeach av Jeremy da vi var på MIA, så Helge og jeg tok turen opp til West Palm Beach i helgen for å se på hva denne messen hadde å by på. Opplegget gikk stort sett ut på det samme som forrige gang. Mange av de samme arbeidene var også representert her, men for min del så tar jeg ikke skade av å se spennende kunstverk flere ganger.

Denne gangen var det lørdag og ikke mandag, og det var dårlig vær (ja, det kan skje av og til …) så det var merkbart større trengsel i lokalet enn sist. Men desto mer stemning og mer artige mennesker å observere i tillegg. Spesielt stor var trengselen rundt et lite hjørne hvor dyre originaler av bl.a. Picasso, Chagall og Miró hang. Det som har høyest prislapp trekker gjerne mest folk, selv om det er mange andre arbeider som i form og uttrykk var mye, mye mer spektakulære og morsomme å oppleve. Lurer på hvordan fordelingen av interesse hadde sett ut dersom alle arbeider var pris- og navneløse …


Det var ikke behov for å finne en bar å plassere mannen på. Helge var pådriver for å gå systematisk og disiplinert gjennom lokalet for å sikre at vi ikke gikk glipp av noe (!!). Det var en interessant øvelse for min del, jeg vandt til å flakse hit og dit, der øyet fanger noe interessant, dit går jeg. Med Helge som turguide hadde vi faktisk oversikt over hvor vi hadde vært og hvor mye vi hadde igjen å se … og det var veldig ok. Det var riktignok litt smertefullt av og til å la være å strene over til noe som blinket i det fjerne og stole på Helges forsikring om at ”vi kommer dit etter hvert.” Men jeg endte opp med en sjelden opplevelse av å faktisk å ”bli ferdig” med å se. Vi rakk til og med en liten kunstpause på paviljongen.

Noen av favorittene mine fra MIA var også representert på ArtPalmBeach, bl.a. den gravide bronsedamen i hengekøya og NOW Contemporary Art sine skulpturer av gamle kataloger og leketøy. To gallerier som ikke var representert på MIA men som vi ble hengende lenge ved var BlueLeaf Gallery fra Dublin og Wetterling Gallery fra Stockholm. Ikke tilfeldig, kanskje …? Vet ikke.

Det som fanget min oppmerksomhet hos BlueLeaf var noen blyant og akvarell arbeider innerst i hjørnet, en serie med portretter av små barn utstyrt med attributter fra den mørke ”voksne” verden. To bilder hang på veggen i glass og ramme og resten lå i en bunke på gulvet som en haug skisser. Barna er yndig representert, streken er røff, stilsikker og vakkert utført. Kontrasten til det de signaliserer i bildene er hardt slående og direkte. Motivene står alene på hvit ubehandlet bakgrunn, likevel forteller hvert enkle, lille bilde en lang, ubehagelig og uferdig historie om frykt, sårbarhet, tøff realisme, svik, påvirking, mestring, sorg, løsrivelse, innsikt … For min del har kunstneren klart det geniale mesterstykket å skape kontrast mellom det vakre uttrykket med det ubehagelige innholdet. Det skaper en påtrengende og bevegende spenning i sinnet til den som ønsker å se det. Kunstneren er Mexikansk og heter Claudia Alvarez. Et utvalg av bildene hennes respresentert på ArtPalmBeach kan sees på BlueLeaf sin hjemmeside.

Wetterling Gallery stilte med glansede, store og symbolskladede portrett fotografier og store malerier med teksturerte flater. Helge digget spesielt den sorte teksturerte flaten. Flaten endret karakter, lys og farge ettersom hvilken vinkel man betraktet den fra. Teksturen kunne minne om tykt, bølget svart hår og er antagelig malt med en diger, veldressert pensel og med store runde bevegelser. Dette bildet var en ren opplevelse uten nødvendigvis noe dypere innhold, som ga en følelse av ro og tiltrekkende fascinasjon på samme tid. Herlig. Jason Martin heter kunstneren.

En annen favoritt jeg har lyst til å nevne er kunstneren Salustiano, representert av Kavachina Conteporary i Miami. Han maler rødt, rett og slett, med renessanse preget portretter i. Rødfargen er så intens, ren og herlig at man blir nesten litt svimmel. På en god måte. Han var også å se på MIA.

Noe av gleden ved en slik kunstmesse for moderne kunst er å oppleve det store spennet mellom utrykk, mål og mening, selv om kunstmessen er primært kommersielt rettet. Noen av arbeidene er rare og underfundige, noe er stygt og ubehagelig, noe er fullt av innhold, symbolikk og referanser, noe er kun visuelt stimulerende, noe er prangende og dominerende, noe er lavmelt samfunnskritikk eller psykologisk symbolikk … Inntrykkene ramler inn og en del ramler nok ut igjen. Men noe fester seg, og hva som fester seg er individuelt og basert på hvem man er og hvilke referanser man har i sitt opplevelsesapparat. Man trenger ikke være spesielt interessert for å få en opplevelse på en slik arena. Man trenger bare å være tilstede.

Og er man i tillegg litt nysgjerrig og åpen for nye ting slik som min kjære er, så kan man ende opp med å få lyst til å oppsøke slike opplevelser igjen …


angels or demons?


Art Deco lampe i ny drakt