Tove i Miami

Neste søster Winnæss er på besøk, og vertskapet har siste uken fått en ny mulighet til å utforske mer av hva dette fascinerende området vi bor i har å by på. I tillegg til spa, shopping, sol og strand, som er så og si inkludert i reisen hit, har vi vært ute i downtown Miami og spist sinnsyk middag, sett Miami University Hurricanes Womens basketball kamp live, sett NBA kamp på pub'en og spist kyllingvinger med bluecheese saus og hengt i Design District.

Design District er kult. Området ligger litt nord for downtown og består av lave hus, brede gater, design butikker, kunst gallerier, veggmalerier og gode restauranter. Noen av butikkene er kombinert butikk og galleri - som en av mine favoritter: vakre sko designet av en nederlandsk arkitekt kombinert med kinesisk contemporary foto ...

Tove kjøpte seg en kjole i en av de lekre butikkene. Mens vi sto og betalte kom det et følge inn som bl.a. besto av en mann i hvit dress, solbriller og en neonfarget jackson hatt med liten chihuaha på armen, og supermodell-slank dame i 10 cm høye stiletthæler og en syltrang kort sort kjole. Og store solbriller. De hilste på damen bak disken som om de var omgangsvenner. Jeg måtte kaste et blikk på kassen for å se hva kjolen egentlig kostet igjen - men den var faktisk ikke rødmende dyr. Ikke etter norske forhold, iallefall. Og ikke etter at disse gjestene entret arenaen.

Basketkampen var utrolig gøy å se. Hurricanes banket Wake Forrest med 30 poeng. For å si det sånn, hvis det hadde vært meg som varmet opp for å spille mot Miami Hurricanes, så hadde jeg vært på gråten av redsel. De "kicker some motherfucking ass" ... ikke noe vits å begynne å krangle med de damene der. Tipper de banker en god del av de norske herrelagene også.

De var sabla gode, og tøffe, var litt sånn Cecilia Brækhus preg over hele gjengen - og det beste var at for 5 dollar kunne vi sitte akkurat hvor nære vi ville, folk strømmer ikke til damekamper i dette landet. Til sammenligning betaler man 385 dollar for en bra plass på en NBA kamp hvis man ikke er veldig tidlig ute og kjøper season tickets ...

Det hører med å kjøre seg bort når man skal finne nye steder - og vi fikk oss en rundtur rundt Miami International airport før vi tilslutt kom oss på rett vei mot Coral Gables og Miami University. Vi brukte ca 2 timer ned og 40 minutter hjem igjen. Jeg mener GPS'n roter oss bort, men Tove er glad for at den tross alt klarte å rote oss ut igjen av den knuten vi kjørte oss fast i. Eller som JEG kjørte oss fast i, for å være korrekt.

Tove har også fått seg en rundtur på Helges motorsykkel - som endte med ny MC jakke på Harley sjappa. Hun kler den. Jeg synes den er diskre og fin - men Tove mener den er ganske "bling, bling". Kanskje jeg har vært her lenge nok til at det moderate norske har bleknet litt. Kul er den, iallefall.

Egentlig først og ikke minst må vår middag på Zuma nevnes. Dag, Helges kollega, booket et bord på det ettertraktede hang out stedet i god tid og Tove's første møte med Miami var en tur i limo ned til downtown, vorspiel hos Dag i 38 etg med utsikt over byen og en sinnsyk 5 retters asiatisk inspirert middag på en tettpakket, trendy, se-og-bli-sett hotshot restaurant i første etage. Maten var noe av det beste jeg har smakt her nede, og avslutningen av måltidet var et båtfat med 5 forskjellige desserter elegant dandert over isblokker. Det smakte himmelsk. Tove knipset bilder av rettene for at de ikke skulle glemmes. Hvis du helst ikke vil se - så ikke scroll nedover nå.

God og mett og med sprengfull koffert flyr Tove tilbake til Oslo imorgen, kledd i MC jakke og med designerkjole, Nike sko og Miami Hurricanes t-shorte i baggasjen. Farge har hun også fått - kanskje til og med litt i overkant bakpå leggene? Det er det verdt, tror jeg.