Kari On the Road - besøk i Miami

Første familie-gjest har vært her. Kari landet på Miami International tirsdag 1 februar og dro igjen med hengende hode mandagen etter. Hvorfor hengende hode? Jo - fordi fra Norge rapporteres det om slaps og snø og her i Miami har det vært årets flotteste uke sånn værmessig.

Livsstilen er ikke å forrakte den heller. Vi startet onsdagen med en 4 timers spa - hårklipp, farge, manikyr og pedikyr for oss begge. Ble litt dyrere enn forventet fordi her i landet skal alle som gjør noe som helst for deg tipses, og "keep the change" holder ikke - minimum 15% forventes. Gir du mindre så gir du et signal om at behandlingen ikke var god nok. Det virker nesten som om at folk som jobber med en eller annen form for service rett og slett ikke får lønn ... Kanskje derfor det er så mye som er ganske billig. Likevel - Miami er en dyr by sånn sett i sammenheng med andre steder i dette landet.

Etter vår spa indulgence dro vi rett ned på South Beach, kjøpte oss hver vår Sandwitch El Grande og la oss ned på stranden. Sandwitchen kjøpte vi i et hull i veggen to kvartaler opp fra beachen. Jeg ba om en tunfisk sandwitch og mannen bak disken spurte "with everything?" så jeg sa "sure" uten å vite helt hva det innebar. Det ble en hel baguette med tunfisk + EVERYTHING for å si det sånn ... løk, tomat, agurk, sylteagurk, salat, paprika, chili, mayones, kapers, avocado +++... Baguetten måtte balanseres med stødig hånd for å ikke velte tårnet av stæsj når jeg forsøkte å bite over verket. Men godt var det!

Etter noen timer med soling, bading og "people-watching" på beachen ruslet vi opp i Lincoln Rd for å, tja, titte, shoppe og henge litt. Kari's øyne var ca tre ganger så store som de vanligvis er og hodet var i konstant bevegelse. Butikkene, folk, lysene, gatene, lydene, husene, restaurantene - alt er mye større, kraftigere og mer enn hva man er vandt til. Vi svinset innom Victoria's Secret og handlet litt der, French Connection hadde salg rett over gata så vi handlet litt der også, før vi gikk tilbake til bilen og kjørte hjemover for å spise middag sammen med Helge. Middagen ble fortært på en lokal sportsbar og vi satt i en bås og spiste kyllingvinger og så på basket på TV.

Torsdagen ble vi enige om å forsøke å få lest litt. Kari er også student. Vi tok med oss bøker ned til bassenget, fant oss hver vår solseng + en parasoll og åpnet bøkene. Dette var antageligvis den varmeste dagen og gradestokken krøp opp mot 30C. Svetten piplet og solen stekte og det var ikke lett å holde øynene åpne og fokusert på skriften på sidene i boka ... Kari duppet litt av etterhvert, jeg fikk lest et halvt kapittel før vi ble sultne og bestilte litt lunch i poolbaren. De kunne levere maten hvor som helst sa de, så vi sa mange takk, da tar vi den gjerne borte i en av solhyttene på hjørnet av bassenget. Og dit kom maten. Og en øl til hver. Så var det over og ut med lesing den dagen.

Helge kom hjem fra jobb litt tidigere enn ventet og spurte om Kari var keen på en motorsykkeltur før det blir mørkt. Det var hun. De freste en runde opp til Fort Lauderdale og tilbake og Kari ble like frelst som meg etter min første tur så vi måtte se litt Sons of Anarchy på TV etterpå for å trekke ut rusen i det lengste.

Fredag var også varm og solfylt og vi begynnte dagen med en løpetur på stranden. Denne gangen var stranden invadert av tusenvis av blå, rare, gjennomsiktige plastbobler som vi først trodde var søppel, dvs faktisk ligner de litt på oppblåste kondomer, men vi tenkte at det må ha vært litt av et cruise som hadde passert dersom så mange kondomer skulle vært dumpet i sjøen og skyldt opp på Hallandale beach ...

Mysteriet ble oppklart ganske fort da en strandvakt passerte og sa "You don't wanna step on them blue things, m'am - they're gonna sting ya!" Så fikk vi vite at de blå plastboblene heter Portugeese Man'O War, på Norsk Portugisiske Krigsskip. De har jeg hørt om. De er ikke spesielt hyggelige. De er faktisk dødelige ... Men det er kun når de er store. Småtassene på stranden dør man ikke av. Likevel anbefales det å holde seg unna hvis man kan fordi det gjør jævlig vondt. Litt senere på dagen var vi vitne til en liten jente som forsøkte å plukke opp en sånn en med sin lille hånd og det glemmer hun nok ikke på noen år.

Utpå ettermiddagen stakk vi en tur innom Sports Authority for å kjøpe basketsko til Kari. De hadde ikke hennes størrelse men vi kom ut igjen med Miami Heat t-skjorter og en basketball istedet. Vel hjemme igjen tok vi på oss våre ny-ervervede Heat outfits, kastet litt ball på kjøkkenet, åpnet en flaske Cava og gjorde oss klare for en big-night-out på DeLano.

DeLano er balsam for sjelen. Vi spsiste sushi i sushi-baren og hang i bakgården, dvs. ved bassengene, palmene, ute-baren og chill-out madrassene til lyden av behagelig lounge-musikk og gresshopper. DeLano er et av de eldste og mest tradisjonsrike hotellene på South Beach og er utsmykket av Philip Stark. En must-see lokasjon hvis man tar turen til Miami.

Lørdag var vi littegranne tunge i hodet, men vi klarte å karre oss til Aventura Mall som er en innendørs by av butikker og et mekka for glade shoppere fra Skandinavia. Som Kari sa så er det nok lurt å vite hva man skal ha og navigere deretter, ellers kan man lett gå på en (økonomisk) smell ... Vi klarte oss ganske bra, fant veien hjem igjen og tilbrakte kvelden foran TV skjermen med hjemmelaget pizza og rødvin.

Søndag var dagen for å handle de siste tingene på lista og Kari fant tilslutt sine etterlengtede basketsko på Nike Outlet Store - et sted man ikke får noe som helst hjelp og trenger kart og kompass for å finne fram, men som har stort sett alt Nike noen gang har produsert. Litt senere deltok vi på USA's nasjonaldag nr 2, Superbowl, som da foregår på sportsbarer og på hjemme-fester foran digre TV skjermer som viser the American Football Game of The Year. ALLE amerikanere ser på superbowl. Og så er tradisjonen at man skal spise seg fordervet og drikke øl. Akkurat som på 17 Mai. Vi stakk bort på vår lokale sportsbar og fikk vite at alle bord og stoler, inkludert bar-stoler, var reservert, men vi kunne sette oss opp på venteliste ... Så det gjorde vi og fikk faktisk et bord tilslutt. Ute, vel og merke, men de hadde TV skjermer ute også så det var igrunnen helt kult. Jeg tror ingen av oss er i stand til å gi et referat av kampen men stemningen var på topp!

Mandagen pakket Kari kofferten som var adskillig vanskeligere å lukke enn da hun kom, og reiste hjemover igjen, brun, fin på håret og med lakkerte negler på tær og fingre. Litt vemodig å si hadet etter en herlig uke, men det har vært en god investering for oss alle, i gode minner - og billige klær. Velkommen igjen, Kari. Og velkommen til andre som planlegger turen over!